Mo kyrkje


Mo kirke er omtalt første gang i Reformsatsen av 1589.

Mo kirke
Surnadal kommunes kulturminne.

(Hans Hyldbakk trodde at det hadde stått en kirke på samme sted før, men ingen vet noe sikkert.)

Det var opprinnelig en stavkirke og den ble trolig bygget først på 1500-tallet. Med reformasjonen ble forkynningen av Guds Ord det sentrale og prekestolen kom i sentrum. Den protestantiske gudstenesten med salmesang, bønn og lange prekener tok tid. Det ble bruk for benker til menigheten. Dermed måtte kirkene gjøres større. Bygningstekniske grunner satte grenser for bredden på hovedskipet. Løsningen ble sideskip. Derfor ble det bygget mange korskirker på 1600- og 1700-tallet. I tillegg fikk flere eldre langkirker påbygget kors. Det skjedde med Mo kirke i 1646, da den fikk en korsarm av tømmer- mot nord. Denne kirken ble revet i 1727 og en ny ble reist i 1728- den samme som står der i dag. Mo kirke er bygget i en variant av korskirkestilen hvor grunnplanen danner en Y.

Fra kirkelig hold hevdes det at Y-formen ble til som et symbol på den treenige Gud. Det er delte meninger om dette. Arkeologer/historikere mener at denne formen er en ren luthersk kirkeform, bygget slik at presten på prekestolen kunne ses og høres av alle som var i kirken. Det skulle være en reaksjon mot de katolske kirkene, der den hellige handling ved alteret foregikk uten å være synlig for alle tilstedeværende.
 

 

Nykirken arvet en del av inventaret fra den gamle stavkirken. 
Noe av det finnes ennå:

Kongetavla fra 1685 - toarmet lysestake i messing som ble kjøpt fra Øye kirke like før 1660 - og lilleklokka i tårnet, som har inskripsjonen:
HENRCVS VESTRNICK - ME FECIT - CAMPIS - 1650.
Av opprinnelig 10 Y-kirker, er det bare 5 igjen. Rennebu kirke 1669, Holmestrand kirke 1674, Tydal kirke 1696, Mo kirke 1728 og Budal kirke 1753.
Mo kirke er laftet av rundhøvlet tømmer som ligger på en lav grunnmur. Grunnen på kirkegården er fast, og det er kort vei ned til laget av grus og stein. Det kunne ikke ha gått lang tid før kirken fikk bordkledning, for tømmeret virker friskt under den ytre kledningen.
Den gamle prekestolen ble tatt ut da kirken ble restaurert i 1867. Tårnet ble kledd med sinkplater. Den gamle altertavlen fra 1767 sto også i fare for å bli tatt ut, fordi de som forsto seg på det, mente at de fargerike utskjæringene hindret menigheten i å konsentrere seg om Guds Ord. Tavlen ble berget ved at den ble malt hvit - bare figurene ble det litt farge på. 

 

Utistua Røv, fikk prekestolen i bytte for noen tømmerstokker og der var den til 1912. En oppkjøper fikk den for 25 kroner, men den ble senere solgt til Kristiansund Museum for 100 kroner. Kristiansund ble bombet i 1940 og prekestolen brant opp. 
Da kong Christian den 5. dro gjennom bygda i 1685, var han i Utistua Røv, der det var gjestgiveri. Til minne om denne hendelsen ble det laget tre minnetavler. To av dem fikk plass i Utistua, der de også er i dag. Den tredje kongetavlen henger i kirken.

Den første ovnen kom til kirken først i 1895. Da hadde nok mosokningene frosset nok og de fikk en 10-etasjes ovn som kostet 163 kroner og 96 øre. Den gjorde teneste fram til 1925, da den ble utskiftet med en høy rundovn- som varmet mindre.

Høsten 1919 fikk kirken sitt første orgel og i 1920 ble det flyttet fra plassen til medhjelperne opp på galleriet bak altertavlen. Det ble flyttet ennå en gang - til galleriet over prekestolen. Samme året ble kirken malt - hvit som før. Hvitfargen kom en gang før århundreskiftet. Fra gammelt av var Mo kirke rød. I 1938 fikk kirken tilbake sin opprinnelige farge- rød. I 1962 ble korbuen og galleriet over altertavlen revet. Det ble nye benker og dører og nye vinduer øverst i glassopningene.Kirken har i dag 205 sitteplasser. 

I 1931 ble kirkegården utvidet mot sørvest. Johannes Moen som var graver, skulle ta opp en ny grav, og fant følgende:
Bruddstykke av klingen til et tveegget sverd
Hammeren med fastrustede rester av skaftet til et økseblad
En smal spydspiss av jern 56,5 cm lang
To knivblad av jern og bruddstykker av en jerngryte
Funnet skal være fra en utbrent mannsgrav fra 900-tallet (litt eldre enn båtgrava som er omtalt nedenfor).

1994 ble det bestemt at kirkegården skulle utvides nok en gang.

Båtgrava ved Mo Kirke:
Det er et meget interessant funn, både vitenskapelig og lokalhistorisk. 
Det har vært en velstående bonde fra vikingetiden (900-tallet)
Mannen hadde fått med seg et fint sverd, 2 spyd, en bunt piler,
2 kniver, tang, sigd, bryne,flint til ildlagning, en perle av rav - to av glass og en av skifer.
Våpnene forteller at mannen var velstående, sigden og tanga at han var bonde.
Kirken ligger ikke på høyeste punkt, så det kan virke som om
kirkebyggerne visste om vikingegrava og unngikk å bygge på den.

En stor takk til Anne Stalsberg ved NTNU som har vært behjelpelig med arkeologiske fakta.

Øvre Surnadal den 27/6-01
Inge Solheim

 

Tilbake